Tomas Dalgaard, Martsje de Jong

Prepper

logo.ensafh

 

 

 

Jeg skulle være prepper
Forberede mig på jordens undergang
Hver dag ville jeg kigge på dommedagsuret
for at se om det var nu jeg skulle gå ned i kælderrummet
som jeg havde fyldt med løse ris linser
dåsemad dunkevand
jod og en batteridrevet radio
Som prepper ville jeg have forberedt mig på alle eventualiteter
Strømsvigt radioaktivitet inaktivitet dårlig mave
og købt mange paller toiletpapir
Jeg ville nådesløst have afvist andre overlevende
som ikke havde udvist rettidig omhu og forberedt sig på jordens undergang
Skrid fra mit kælderrum ville jeg rasende råbe
mens jeg fægtede med dåseåbneren for at holde dem væk
Hver dag ville jeg tænde radioen for at høre nyt
men der ville ikke være andet end gamle genudsendelser
Hvis livet som prepper føltes ensomt
ville jeg tænke på hvor forudseende jeg havde været
Dommedag er definitiv
Fejl og glemsomhed kan blive fatal
Alle situationer bør tages i betragtning
Bølletyfus
Tornadoer
Torpedoer
Tredje verdenskrig og tandpine
men jeg ville have forberedt mig som det bekymrede menneske jeg altid har været
og have et fjernlager på Færøerne
Mit motto har hele tiden været
Det er bedst at være forberedt på det værste
Det kræver kløgt penge og et bekymret sind at være prepper
Det er ikke slet ikke alle som er egnet til at være det
og sidde i et klaustrofobisk kælderrum måneder eller år
og udholde sit eget kedelige selskab
i et strømløst post apokalyptisk samfund
Pludselig indser jeg hvor ensomt det bliver
at være prepper Palle alene i verden
Så hellere gå under sammen med de andre

Prepper

Ik soe prepper wêze moatte
My tariede op de ûndergong fan ’e ierde
Alle dagen soe ik op de doemsdeiklok digerje
om te sjen oft it al tiid wie om nei de kelder te gean
dy’t ik fol stean hie mei rys linzen
blikfoer flessen wetter
joadium en in radio op batterijen
As prepper soe ik my taret ha op alles dat mar barre kin
Stroomútfal radioaktiviteit ynaktiviteit skiterij
en in weareld húskepapier ynslein ha
Sûnder genede soe ik oare oerlibjenden fuortstjoere
dy’t net yntiids foarsoarchsmaatregels nommen hiene
om har te preparearjen foar wrâlds ein
Soademiterje op út myn kelder soe ik razend roppe
wylst ik mei de blikiepener swaaide om se op ôfstân te hâlden
Alle dagen soe ik de radio oansette om it nijs te hearren
mar der soe neat oars wêze as âlde werhellingen
As it libben as prepper iensum fielde
soe ik tinke oan hoe foarútsjend ik west hie
Oardielsdei is ûnûntkomber
Flaters en ferjitlikens kinne fataal wêze
Moatst rûnom rekken mei hâlde
Rotkoarts
Tornado’s
Torpedo’s
Tredde wrâldkriich en pinebek
mar skiterich as altyd soe ik my tarist ha
en hie ik in skûlplak op Skylge
men kin it bêste mar op it minste klear wêze
hat altyd myn motto west
it ferget snoadens, sinten en in swiersettich sin
Net elkenien is der geskikt foar
om moannen of jierren yn in klaustrofobyske kelder te sitten
en syn eigen ferfeelsume selskip te fernearen
yn in post-apokalyptyske maatskippij sûnder stroom
Samar sjoch ik yn hoe iensum it wurdt
as prepper poerallinne op ’e wrâld
Dan mar leaver nei de bliksem mei de oaren

Oersetting Martsje de JongLês fierder

Jordi Llavina / Syds Wiersma / Ignasi Ripoll

Un matrimoni / In houlik

logo.ensafh

 

 

Un matrimoni

L’home és enterramorts;
la dona, llevadora.
Han fet créixer cinc fills.
A cap no el va assistir sa mare
– que s’escarrassava a parir.
Tots dos esperen
que cap dels nois
no requereixi mai
els oficis del pare.

Amb totes dues mans compon la dona
un clot ben ample: un bressol buit.
Hi podria dormir sencer un nadó.

Amb la paleta pastosa de guix,
el pare, un cop més, segella una tomba.
No es fa càrrec que allà dins, rere el marbre,
hi pugui cabre res de tan gegant
com el cosset d’un nen parant la fosca.

Ut: Diari d’un setembrista (2007)

In houlik

De man is deagraver;
de frou, baakster.… Lês fierder

Tomas Dalgaard, Martsje de Jong

Keunst / Kunst

logo.ensafh

 

 

 

 

Keunst

foar Syds Wiersma

Der wiene twa galeryen neistinoar
Ik rûn de ferkearde yn
Der hongen in knoarre skilderijen fan Dupond en Dupont-eftige figueren
Ik frege de skilder oft se folle fan Kuifje lêzen hie
Ik ha in hiel soad stripboeken lêzen antwurde se
Dit binne evensagoed djoere plaatsjes flapte ik derút
want der wiene skilderijen by fan €6000,-
Guon minsken ha tefolle jild gie ik fierder
en fernaam dat dat net yn goeie ierde foel
Doe heakke it petear
Tankewol dat ik efkes sjen mocht sei ik fatsoenlik en gie nei de oare galery
It wie mar goed dat ik net sein hie
dat in soad minsken tefolle jild hawwe
en te min ferstân fan keunst

Oersetting Martsje de Jong

Tomas Dalgaard (út: Alene i dårligt selskab, ferwachte ein 2024)

 

Kunst

tilegnet Syds Wiersma

Der lå to gallerier ved siden af hinanden 
Jeg kom til at gå ind i det forkerte 
Der hang en masse malerier af Dupond og Dupont lignende figurer 
Jeg spurgte maleren om hun havde læst meget Tintin 
Jeg har læst mange tegneserier svarede hun 
Det er godt nok nogle dyre billeder kom jeg til at udbryde fordi nogle af malerierne kostede 45000,-
Nogle mennesker har for mange penge tilføjede jeg og kunne mærke det ikke faldt i god jord 
Fra da af gik samtalen trægt 
Tak for kigget sagde jeg høfligt og gik ind i det andet galleri 
Det var vist godt jeg ikke havde sagt 
Nogle mennesker har for mange penge 
og for lidt forstand på kunst… Lês fierder

Atom Yardjanian, Hovhannes Krikorian, Foppe Venema

Nijs fan it Armeenske front

logo.ensafh

 

Նորություններ հայկական առաջնագծից
Nijs fan it Armeenske front

Atom Yardjanian, Hovhannes Krikorian

Twa poëzijoersettings fan Foppe Venema út it Armeensk 

Wylst by ús yn Europa it nijs de ôfrûne tiid behearske waard troch oanslaggen, kroanfirus en Amerikaanske ferkiezingen, fochten Armenië en Azerbeidzjan yn ’e Kaukasus in oarloch út om ’e enklave Nagorno Karabach, troch Armeniërs Artsakh neamd. Dit foar goed 90% troch Armeniërs bewenne gebiet skonk Stalin yn 1921 oan Azerbeidzjan. As it om 1990 hinne mei de Sowjet-Uny berchôf giet, roppe de Armeniërs yn ’e enklave de ûnôfhinklike Republyk Artsakh út, wat útrint op in oarloch mei Azerbeidzjan. De oarloch dy’t 30.000 deaden kostet, wurdt yn 1994 wûn troch de Armeniërs.… Lês fierder

Carsten René Nielsen, Geart Tigchelaar, Mette Norrie

Koroana / Corona

logo.ensafh

 

Koroana

Nim gjin stik hânsjippe
mei de stêd yn,
ear’t it in kreaze jurk oankrigen hat,
lit gjin wjerljocht sitten bliuwe
tusken dyn tosken,
as it tongeret,
en rin nea troch ’t park
mei ien oars as dysels
oan ’e riem.

Corona

Tag ikke et stykke håndsæbe
med i byen,
før det har fået en fin kjole på,
lad ikke et lyn blive siddende
mellem dine tænder,
når det tordner,
og gå aldrig tur i parken
med andre end dig selv
i snor.

Byldwurk: Mette Norrie

 … Lês fierder

Simon van Wattum, Josine de Vries, Geart Tigchelaar

Josine de Vries lêst Simon van Wattum: ‘Feberwoarie’

logo.ensafh

 

Josine de Vries lêst op de Grutte Gedichtejûn fan 8 febrewaris 2019 it gedicht ‘Feberwoarie’ foar fan de Grinzer dichter Simon van Wattum.
It fers is troch Josine de Vries en Geart Tigchelaar oersetten yn it Frysk.

https://youtu.be/Y38zzXdsXjg

Feberwoarie

Wat zollen walen en muren
nou ’t duuster binnen krôpt
en spinnen van de gaist
bekenden en buren
vrunden en femilie
beheksen tot haalfmalen
wiezend mit de vinger:
dij doene (de roene veur de woagen
moar hou wie menden
’t was nait te winnen
van de witteklokkeslinger)
dij baist oet geut dat waist
dij streut gain chili op zien toene.

Wat boat de kroeke aan mien borst
nou stroom mie sleurt
tot over boôm van kilte
en jagt mie hoog
op regenboog van eerd noar eerd
en slagt mie doal
n glibberoal in foeke
veur aine dij niks eert

gain voader en gain moeke
gain laand gain stad gain stain
gainain

as ’t levent dat aal noader komt
hou zaachter ’t slôpt
hou vaalzer ’t glôpt
omtou de walen en muren,
omtou mien ber, mien vel dat kel
– de hoane plôkt –
’t neustrillen van de vos vernemt.… Lês fierder

Federico Garcia Lorca, Oane de Boer

Ut de djipten wei / De Profundis

logo.ensafh

 


 

Ut de djipten wei

De hûndert ferealen
Dy’t foar altyd sliepe
Under de toarre ierde.
Andalusië mei syn
lange reade diken.
Córdoba, mei griene oliven
Om hûndert krusen te setten,
Ferjit se net.
De hûndert ferealen
Dy’t foar altyd sliepe.

Oersetting Oane de Boer

*

De Profundis

Los cien enamorados
Duermen para siempre
Bajo la tierra seca.
Andalucía tiene
Largos caminos rojos.
Córdoba, olives verdes
Donde poner cien cruces,
Que los recuerden.
Los cien enamorados
Duermen para siempre.… Lês fierder